Kosovo-starten
At vi har et hjerte som brenner for det albanske folket, har dere kanskje hørt før, men det albanske folket bor jo ikke bare i Albania. Også Kosovo er albanernes hjemland. Vi hadde i flere år ønsket å komme dit, men det var vanskelig pga. alle urolighetene. I 2000 ble det slik at vi kunne dra dit også!
Vårt første møte med Kosovo.
«Etter en uke i Vlora skulle vi (familien Nordli) kjøre nordøstover i Albania gjennom Makedonia og til Kosovo.
Det var en spennende, het og naturskjønn tur. Vi ble møtt på grensen til Kosovo av en kosovoalbaner vi kjenner fra Norge. Det var godt å ha med seg kjentfolk, for ellers måtte vi ha gjettet oss til hvor vi skulle kjøre, da her var ganske «skilt-løst». Veldig mange hus var under oppbygging, men på landsbygda var det fortsatt store ødeleggelser. Vi ble overrasket over hvor dårlig det var! Folk hadde ikke jobb, de gamle hadde ikke fått pensjon de siste to-tre årene. De levde på et minimum, og kun de som hadde familie i utlandet, (som sendte penger hjem) kunne spise seg mette. Vi besøkte en familie på syv personer i landsbyen Stagovac, ikke langt fra grensa til Makedonia, som bodde i telt. Det hadde de gjort siden de kom tilbake etter krigen høsten -99. (Da fant de huset sitt uten tak, gulv, dører og vinduer.) Alle husene her hadde fått en eller annen skade; store sprekker, taket var borte osv. Dette var familie til Heset og Xhyla Hysa, som våren 1996 satt i kirkeasyl i Kragerø Frikirke.
Huset hvor vi bodde i landsbyen Dobroshevc, var også fullstendig ødelagt under krigen. Nå hadde de fått lagt tak på to rom, og der bodde de syv personer. Under oppholdet vårt lå vi 17 personer der, og da ble det ganske fullt. Denne familien levde i et plasttelt i skogen under krigen. Og etter trusler, trakassering, sult og lidelser de hadde vært i gjennom, var de nå glade for at de levde alle sju!
Vi møtte en veldig fattig familie, som hadde mistet mange barn som små. Med én sønn i huset, hadde de ofte ikke mat. De eide en jordlapp, men ikke penger til å kjøpe såkorn! Så familiefaren hadde ikke korn å treske dette året.
Vi møtte en fattigdom vi ikke var forberedt på, selv om vi hadde sett på albansk TV og hørt fortalt om hvordan de hadde det. Det gjorde kjempeinntrykk! Folkene var åpne og gjestfrie her, som i Albania, og veldig takknemlige over at noen utenfra ville bry seg om dem. En ting vi ble veldig glade for, var at folk hadde tro på freden. De kjente at det var fred, og det var mange år siden de hadde kjent friheten. De var takknemlige for FN og KFOR, og de gamle sa: «Freden kommer til å bli!»
For oss var det en rekognoseringstur, men vi følte oss noen ganger som turister!!
Vi var ikke i tvil om at her måtte vi prøve å gjøre noe når vi kom hjem.»
Første hjelpesendingstur til Kosovo okt/nov. 2000
Team Albanias første hjelpesendingstur til Kosovo, gikk i samarbeid med Bukurije og Gani, en kosovoalbansk familie som bor i Kragerø.
De hadde en gammel 16 seters buss som de ville gi bort til en familie som var uten jobb og inntekt, slik at de med den kunne skaffe seg en jobb. For ikke å kjøre med tom buss ned, fylte vi i «Team Albania» den med familiepakker til 20 familier, som til sammen utgjorde ca. 130 personer.
I juli 2001 satte vi i gang å bygge hus til familien Shala, som bodde i et hus som var nesten verre enn et fjøs. Vi hadde startet en pengeinnsamling til hus i mai, og regnet med at huset ville koste ca. 80 000,- kr. Det var et stort løft for oss, men vi kom i mål i oktober, og det var bare fantastisk!
Høsten 2001 ble det ny hjelpesendingstur med familiepakker til nær 20 familier. Vi hadde også med møbler og utstyr til det nye huset til familien Shala. For første gang skulle de få senger, sofa og bord!
Våren 2002 var vi i gang med ny innsamling til hus; denne gang til enka Mevlude og de fire barna hennes, som bodde i et telt på et jorde. Møtet med henne gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Vi var da ikke i tvil om at vi måtte prøve å bygge et hus til henne! Vi var så heldig at snekkeren, Abaz, som hadde bygd det første huset, kunne bygge dette også. Og i løpet av sommeren var han i gang med bygginga.
Høsten 2002 var en ny hjelpesending klar – til ca. 30 familier denne gangen – og med litt utstyr til huset til Mevlude.
Etter hvert har det blitt fire nye hus i Kosovo, mange hjelpesendinger har gått den veien, og familiene vi pakker til, har økt i antall. Høsten 2008 pakket vi til 100 familier i Kosovo, og i 2009 pakket vi til 120 familier.
Vinteren 2010 fikk vi leid et lokale i Drenas, hvor nå mange av familiene vi hjelper, og andre fattige, kan komme og hente klær..